Alle artikler

NS 8401 og NS 8402 – byggherrens rådgiver- og prosjekteringskontrakter

11 min
NS 8401 over én hel blokk og NS 8402 over et rutenett av små ruter som fylles opp én for én: fast honorar mot timer som løper

Arkitekten og de rådgivende ingeniørene er de første du inngår kontrakt med i et byggeprosjekt, lenge før entreprenøren. Kontraktene deres følger som regel NS 8401 eller NS 8402. Hvilken av de to du velger, avgjør hvem som bærer risikoen for at oppdraget blir større enn dere trodde.

De to standardene regulerer det samme forholdet: en oppdragsgiver som kjøper prosjektering eller rådgivning av en arkitekt, en rådgivende ingeniør eller en annen fagkyndig. Forskjellen ligger i hva du kjøper og hvordan honoraret avtales. NS 8401 er laget for prosjekteringsoppdrag og tar utgangspunkt i fast honorar. NS 8402 er laget for rådgivning som betales etter medgått tid.

Her er forskjellene i kortform, og deretter hva de betyr for deg som byggherre: valget mellom dem, honoraret, endringene og oppfølgingen underveis.

Kort fortalt: NS 8401 og NS 8402

NS 8401 er standarden for prosjekteringsoppdrag og tar utgangspunkt i fast honorar, ofte kalt fastpris. NS 8402 er standarden for rådgivningsoppdrag «honorert etter medgått tid», altså timer ganger avtalt timepris. Begge gjelder i 2010-utgaven: NS 8401:2010 og NS 8402:2010.

NS 8401NS 8402
GjelderProsjekteringsoppdragRådgivningsoppdrag etter medgått tid
Passer når omfanget erAvklartÅpent
HonorarFast som utgangspunktTimer ganger timepris
Risikoen for omfangetMest hos rådgiverenMest hos byggherren
Typisk oppdragDetaljprosjektering for arkitekt, RIBTidligfase, utredninger, byggherrerådgivning

Begge er rådgiverkontrakter. Kontraktene med entreprenørene følger andre standarder, som vi har sammenlignet i NS 8405, 8406 eller 8407?

Rådgiverne er de første som trenger tilgang

Prosjektets dokumenter begynner hos rådgiverne. Skisser, tegninger, beskrivelser og notater kommer fra flere firmaer, og du er den eneste som har kontrakt med alle sammen.

I Brakka ligger prosjektets filer i et prosjekthotell som er ditt. Hver rådgiver får tilgang til mappene firmaet skal levere i, og du ser hvem som har tilgang til hva. Rådgiverkontraktene følger du opp som alle andre kontrakter i prosjektet, med kontraktssum eller ramme, endringer, fakturaer og prognose.

Vil du se Brakka i bruk?

Book en uforpliktende demo, så viser vi deg hvordan Brakka passer for prosjektene dine.

Resten av denne artikkelen handler om selve kontraktene, enten du bruker Brakka eller ikke.

NS 8401 – prosjekteringsoppdrag med avklart omfang

NS 8401 heter «Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag». Den er laget for oppdrag der rådgiveren skal levere noe bestemt: tegninger, beregninger og beskrivelser for et bygg dere vet nok om til å avgrense jobben. Standarden dekker også rådgiverens oppfølging av prosjekteringen i byggetiden og reklamasjonstiden.

Fordi leveransen er avgrenset, kan honoraret avtales fast. Da vet du hva prosjekteringen koster, og rådgiveren bærer risikoen for at jobben tar flere timer enn beregnet. Til gjengjeld blir alt som ligger utenfor det avtalte, en endring som gir krav på mer honorar.

NS 8401 passer derfor best når forprosjektet er ferdig, romprogrammet ligger fast og du ikke regner med å ombestemme deg om det vesentlige. Et uklart oppdrag på fast honorar ender som en rekke endringskrav.

NS 8402 – rådgivning honorert etter medgått tid

NS 8402 heter «Alminnelige kontraktsbestemmelser for rådgivningsoppdrag honorert etter medgått tid». Rådgiveren fakturerer timene som går med, til timeprisene dere har avtalt. Det passer når ingen vet hvor stort oppdraget blir: mulighetsstudier, programmering, skisseprosjekt, utredninger og løpende rådgivning.

Byggherrerådgivere, prosjektledere og andre som representerer deg i prosjektet, er som regel engasjert på NS 8402. Jobber du selv som byggherrerådgiver, er det sannsynligvis denne standarden oppdraget ditt følger, og oppdragsgiveren din vil ha de samme tallene som beskrives lenger ned. Mer om den rollen står på siden for byggherrerepresentanter.

Med medgått tid ligger risikoen for omfanget hos deg. Timene løper til oppdraget er ferdig, og standarden setter ikke noe tak på egen hånd. Taket må dere avtale: en ramme rådgiveren ikke kan gå over uten å si fra først.

NS 8401 eller NS 8402? Slik velger byggherren

Standardene er laget for hver sin type oppdrag, men mange oppdrag kan avtales som begge deler. Da avgjør det hvor godt du kan beskrive leveransen i dag.

Velg NS 8401Velg NS 8402
OppdragetKan beskrives og avgrensesAvhenger av valg som ikke er tatt
HonorarformFast honorar, eventuelt per faseTimepris, helst med ramme
Hvem bærer omfangsrisikoenRådgiveren, innenfor det avtalteByggherren
Du må følge oppEndringer i oppdragetTimeforbruket mot rammen
Typiske oppdragArkitekt, RIB, RIV og RIE i detaljprosjekteringTidligfase, brannrådgiver, byggherrerådgiver

Mange byggherrer bruker begge i samme prosjekt. Rådgiverne starter på timer i tidligfasen, mens bygget tar form. Når forprosjektet er godkjent og omfanget er kjent, avtales detaljprosjekteringen på fast honorar. Overgangen bør stå i kontrakten fra start, så du slipper å forhandle den midt i prosjektet.

Honorar i praksis: fast honorar, timepris og rammer

Fast honorar gir forutsigbarhet for det som er avtalt. Del det gjerne opp per fase, med betaling etter leveranser eller milepæler, så fakturaene følger fremdriften.

Timepris krever tre avtaler ved siden av selve satsene. Den første er hvem som kan føre timer, og i hvilken kategori. Den andre er hvordan satsene reguleres når oppdraget går over flere år. Den tredje er hva som skjer når rammen nærmer seg.

En ramme er et tak på timehonoraret. Den er lite verdt uten en regel om varsling. Avtal at rådgiveren sier fra skriftlig når en bestemt andel av rammen er brukt, og at arbeid ut over rammen krever en ny bestilling fra deg.

Uansett honorarform bør reiser, utlegg og underrådgivere være avklart: er de med i honoraret, eller kommer de i tillegg?

Endringer i rådgiveroppdraget

Rådgiveroppdrag endrer seg like ofte som entreprisene. Du ber om en ekstra etasje, kommunen krever en ny utredning, eller entreprenøren trenger flere detaljtegninger enn forutsatt. På fast honorar gir hver av disse grunnlag for et krav om tillegg. På timer blir de bare flere timer, og nettopp derfor er de vanskeligere å få øye på.

NS 8401 har egne regler om endringer. I hovedtrekk kan du pålegge rådgiveren endringer som henger sammen med oppdraget, og en rådgiver som mener at noe du ber om, er en endring, må varsle uten ugrunnet opphold. Mønsteret er det samme som i entreprisestandardene, og det samme rådet gjelder: få kravet skriftlig, svar skriftlig, og avklar honoraret før arbeidet gjøres.

Før endringene i rådgiverkontraktene i samme register som endringene mot entreprenørene. Rutinen vi har beskrevet i Endringshåndtering etter NS 8407, fungerer like godt her: ett nummer per endring, én ansvarlig for svaret, og et forventet beløp fra den dagen kravet kommer inn.

Slik følger byggherren opp rådgiverkontraktene

Oppfølgingen har to sider. Den ene er dokumentene rådgiverne leverer. Den andre er pengene de fakturerer.

Dokumentene og tilgangene

Prosjekteringen er en strøm av leveranser fra flere firmaer over lang tid. Tre ting bør være bestemt før den første tegningen kommer:

  • Hvor leveransene ligger. Ett sted som er byggherrens, og som du fortsatt har når rådgiveren er ferdig med oppdraget.
  • Hvem som har tilgang til hva. Arkitekten trenger ikke kontraktene med RIB, og en underrådgiver trenger sjelden mer enn sitt eget fag.
  • Hva som hører til kontrakten. Tilbudet, avtaledokumentet og oppdragsbeskrivelsen bør ligge sammen med kontrakten de gjelder, så de er lette å finne når et endringskrav kommer.

I Brakka er dette prosjekthotellet. Hvert rådgiverfirma får tilgang til mappene det skal levere i, du ser hvem som har tilgang til hva, og kontraktsdokumentene knyttes til kontrakten uten å flyttes ut av mappen.

Økonomien

For hver rådgiverkontrakt trenger du fem tall:

  1. Kontraktssum eller ramme. Det faste honoraret, eller taket på timehonoraret.
  2. Påløpt. Timene som er ført fram til i dag, også de som ikke er fakturert ennå.
  3. Fakturert. Kontrollert mot timelistene: stemmer timene, kategoriene og satsene med kontrakten?
  4. Endringer. Godkjente og uavklarte hver for seg.
  5. Prognose. Hva kontrakten ender på hvis resten av oppdraget går som forventet.

Et eksempel: RIB er engasjert på timepris med en ramme på 1 200 000 kroner. Etter fire måneder er 720 000 fakturert, altså 60 % av rammen. Prosjekteringen er omtrent 40 % ferdig. Fortsetter forbruket i samme takt, ender kontrakten på 1 800 000 kroner, 600 000 over rammen. Det er i måned fire du kan gjøre noe med det: avklare hva som har drevet timene, bestille mindre eller øke rammen med åpne øyne. I måned ni er pengene brukt.

Kontrollen av fakturaer mot timelister er samme arbeid som for entreprenørfakturaer, og like lett å utsette. Vi har skrevet om den i Fakturakontroll i byggeprosjekter. Hvordan Brakka kontrollerer fakturaer mot kontrakten, står på siden om fakturakontroll.

Rådgiverhonorarene er en del av prosjektkostnaden. De skal inn i samme prognose som entreprisene, mot samme ramme. Hvordan kontrakter, endringer, fakturaer og prognose henger sammen for hele prosjektet, står på siden om prosjektøkonomi for byggherrer.

Ansvar og prosjekteringsfeil

En prosjekteringsfeil er en feil i det rådgiveren har levert, for eksempel en bæring som er underdimensjonert eller en ventilasjonskanal som ikke får plass. I en utførelsesentreprise er det du som har levert tegningene til entreprenøren. Feilen kommer derfor først til deg, som et endringskrav, og så må du vurdere om du har et krav mot rådgiveren.

Begge standardene regulerer dette i hovedtrekk likt. Rådgiveren svarer for feil som skyldes uaktsomhet, ansvaret er begrenset oppad, og rådgiveren skal ha ansvarsforsikring. Grensene kan avtales annerledes i kontrakten, og mange byggherrer gjør det.

Én ting bør du merke deg: fristen for å reklamere er kort. Oppdager du en mulig prosjekteringsfeil, si fra skriftlig til rådgiveren med en gang, også før du vet hva den koster.

Dette er en oversikt og ikke juridisk rådgivning. Står det penger på spill, les kontrakten og snakk med en advokat.

NS 8403 og NS 8404 – byggeleder og uavhengig kontroll

To standarder til hører til samme familie:

NS 8403 gjelder byggelederoppdrag, altså den som følger opp utførelsen på byggeplassen på dine vegne. Gjeldende utgave er fra 2005.

NS 8404 gjelder uavhengige kontrolloppdrag, den lovpålagte kontrollen av prosjektering og utførelse etter plan- og bygningsloven. Den kom i 2013 og bygger på NS 8402.

Sammen dekker de fire standardene alt du kjøper av rådgivning i et prosjekt. Utførelsen kjøper du etter NS 8405, NS 8406 eller NS 8407.

Byggherrens kontrakter i et prosjekt: NS 8401 og NS 8402 med arkitekt og rådgivende ingeniører, NS 8403 med byggeleder, NS 8404 med uavhengig kontroll, og NS 8405, 8406 eller 8407 med entreprenøren

Rådgiverne i en totalentreprise

I en totalentreprise etter NS 8407 har entreprenøren ansvaret for prosjekteringen. Rådgiverne er da entreprenørens kontraktsparter, og kontraktene mellom dem følger gjerne NS 8401 eller NS 8402 de også.

Har du brukt egne rådgivere fram til forprosjektet, kan du avtale at kontraktene deres overføres til totalentreprenøren. Det kalles tiltransport, og NS 8407 har egne regler om det. Skal du bruke muligheten, må den stå i både rådgiverkontrakten og konkurransegrunnlaget for totalentreprisen.

Du trenger likevel rådgivere på din side i en totalentreprise: noen som skriver funksjonskravene, vurderer tilbudene og følger opp at du får det du bestilte. De er som regel engasjert på NS 8402.

Sjekkliste før du signerer en rådgiverkontrakt

  1. Honorarform. Fast honorar, timer eller en kombinasjon, og hva som utløser overgangen.
  2. Ramme. Et tak på timehonoraret, og når rådgiveren skal varsle.
  3. Timepriser og regulering. Satser per kategori, og hvordan de justeres fra år til år.
  4. Rapportering av timer. Hvor ofte, hvor detaljert, og hva en timeliste skal inneholde.
  5. Endringsrutine. Hvem som kan bestille tillegg, og at kravet skal komme skriftlig før arbeidet starter.
  6. Fakturaplan. Månedlig etter medgått tid, eller etter leveranser og milepæler.
  7. Ansvar og forsikring. Ansvarsgrensene, og dokumentasjon på at forsikringen er tegnet.
  8. Avvik fra standarden. Les hva som er endret. Offentlige byggherrer legger ofte til egne bestemmelser om blant annet møter, fremdriftsrapportering, betalingsfrister, filformater og FDV-dokumentasjon.

Vanlige spørsmål

Hvor får jeg tak i NS 8401 og NS 8402?

Standardene selges av Standard Norge og er opphavsrettsbeskyttet, så de finnes ikke lovlig som gratis PDF. Til hver standard hører en byggblankett, Byggblankett 8401 og Byggblankett 8402. Blanketten er et formular for selve kontrakten, der dere fyller inn partene, oppdraget, frister, honorar, ansvar og forsikring.

Hva er forskjellen på NS 8402 og NS 8403?

NS 8402 gjelder rådgivning generelt, honorert etter medgått tid. NS 8403 er laget for én bestemt rolle: byggelederen som følger opp utførelsen for byggherren.

Kan man blande fastpris og timer i samme oppdrag?

Ja, og det er vanlig. Den ryddigste måten er å dele oppdraget i faser eller deloppdrag med hver sin honorarform, for eksempel timer for skisseprosjektet og fast honorar for detaljprosjekteringen.


Standardene er utgitt av Standard Norge og er opphavsrettsbeskyttet. Denne artikkelen er en oversikt, ikke en erstatning for standardteksten, og ikke juridisk rådgivning. Originalene finner du hos Standard Norge: NS 8401 · NS 8402

Les også: NS 8405, 8406 eller 8407? · Endringshåndtering etter NS 8407 · Fakturakontroll i byggeprosjekter · Prosjektøkonomi for byggherrer